Universum

Astrologi

Ordet astrologi, er sammensatt av de greske ordene aster som betyr stjerne og logos som betyr logikk. Astrologi er læren om himmellegemenes påvirkning på personlighet, egenskaper, hendelser og fremtid.

Astrologi er betegnet som en mellomting av poesi, vitenskap, tro og forskning som knyttes til universet, himmelen, stjerner og stjerne tegn.

 

Astrologiens oppstandelse

Astrologien oppsto i området rundt Middelhavet, og ble utviklet av grekere og romere i tiden rundt vår tidsregnings begynnelse, da menneskene begynte å studere himmelen.

De første funnene av astrologi er hulemalerier som er 15 000 år gamle. Likevel var ikke astrologien utviklet før 100 e. kr av grekere.

De forksjellige stjernetegnene ble innført av Empedokles, en elev av Pythagoras. Grekerne blandet stjernehimmelen med sine egne gudesagn, og dette ga grunnlaget til egenskapene som kjennetegner de forksjellige astrologiske begrepene.

Etter en stund overtok romerne grekernes astrologi. De beholdt de astrologiske betydningene grekerne allerede hadde laget, men ga de forskjellige delene innenfor astrologien forksjellige navn. Fra renessansen og frem til i dag har astrologien utviklet seg lite.

I vår kultur finnes fortsatt mange spor fra den viktige rollen som astrologien hadde før i tiden.
 Blant annet har ukedagene vi har fått navn etter planetene, døgnet deles opp i 24 timer på grunn av de tolv astrologiske dobbelttimene og ord og uttrykk som ”å være i sitt rette element”, å være ”luftig” osv. er av astrologisk opprinnelse.

Fødselshoroskop

Fødselshoroskopet er et bilde av himmelen, tatt fra jorden på det tidspunktet man blir født. Dette blir tegnet inn i en sirkel. I sirkelen er jorden utgangspunktet og rundt sirkelen er de tolv stjernetegnene. Planetene, solen og månen blir plassert ut fra hvilket stjernetegn man blir født i. Horoskopet deles inn i fire deler, og kan minne oss om et kompass. Ascenedanten ligger på venstre side i horoskopet og er starten for 1. hus. Det 1. hus står vannrett for det motsatte stjernetegn. Dette punktet kalles descendanten, som er starten for det 7. hus. MC, som står for medium coeli, er det høyeste punktet i fødsels horoskopet, og ligger et sted på den øverste delen av sirkelen. MC er begynnelsen på det 10. hus. På motsatt side av MC står IC. IC er det laveste punktet og er begynnelsen for det 4. hus. Sirkelen blir delt inn i tolv deler på midten, og de tolv delene symboliserer de forskjellige husene. Planetene kan fungere sammen i systemet og blir tegnet opp av streker og farger. Dette kan også bli kalt for aspekter, og aspekteret forteller oss om hvordan planetene fungerer, eller ikke fungerer sammen. Solen, månen og planetene er plassert i stjernetegnene og forteller oss om vårt personlige potensiale fra fødselen av. Planetenes plassering i forhold til husene, forteller hvordan potensialet utvikler seg. Aspektene kan også fortelle oss om vi holder vårt potensiale undertrykket eller om vi forsterker det. 

Horoskop

Ordet horoskop er satt sammen av de to greske ordene hora som betyr time og skopein som betyr å betrakte. Horoskop er spådommer om de forkjellige stjernetegnene og er det grafiske oppsettet av stjernehimmelen, ved et tidspunkt.

I det grafiske oppsettet er solsystemets planeter tegnet opp sammen med de tolv stjernetegnene. Dette himmelkartet blir tolket og dermed blir det til et horoskop. Man starter med å regne den tiden horoskopet settes opp på og deretter omregnes dette til stjernetid. Ut fra denne stjernetiden finner man solens og planetenes plasser via tabeller.

                                                           Dyrekretsen

Dyrekretsen er også kalt for zodakien. Navnet kommer fra banen som solen følger på himmelen på et år, går i gjennom stjernebilder med dyrenavn.

Det astrologiske året starter på våren. Året starter dette tidspunktet for da er dag og natt omtrent like lange. Derfor er stjernetegnet Væren, det første tegnet i astrologien. I rekkefølge starter Væren, Tyren, Tvillingene, Krepsen, Løven, Jomfruen, Vekten, Skorpionen, Skytten, Steinbukken, Vannmannen og til slutt Fiskene. I et horoskop har det av stor betydning hvilket stjernetegn solen og planetene står plassert i.

                                               Ascendant

Ascendanten er stjernebildet som ligger over linjen til horoskopets himmel kart, ved utregningsøyeblikket. Ascendanten er den delen av astrologien som har betydning for personligheten, oppførsel og hvordan man forholder seg til problemer man får gjennom livet.

    Stjerner og planeter

I et horoskop blir månen og solen tegnet inn sammen med de ni planetene. Og der hvor månens bane krysser solbanene, som kalles måne knutene blir også tegnet inn. Solen er alltid den største betydningen i horoskopet, og hvor solen, månen og planetene skal være plassert i himmelkartet blir funnet ut og lest opp av en astrolog. Videre tolkning av horoskopet kommer ann på hvor solen, månen og planetene befinner seg, i hvilket tegn og hvilket hus. Dette er et godt eksempel på hvordan planetene påvirker det horoskopet skal si noe om

Husene

Himmelkartet er delt inn i tolv deler, av husene. Husene plasseres ut fra hvilket geografisk sted horoskopet er for. Dette plasseres også ut fra bredde, lengde og hvilken stjernetid. Husene bestemmes ved hjelp av en hustabell. Husene blir stilt opp i rekkefølge, som en klokke. Og går fra en til tolv, slik som en vanlig klokke gjør. De tolv husene har forkjellige betydninger.

1.      Hus: Liv og helse

2.      Hus: Penger, eiendom og personlig verdi

3.      Hus: Brødre og søstere

4.      Hus: Far, graven og tingenes ende

5.      Hus: Barn og glede

6.      Hus: Sykdom og slektninger

7.      Hus: Kjærlighet, ekteskap, mann eller kone, partnerskap og forbindelser

8.      Hus: Dødsfall og testamenter

9.      Hus: Vitenskap og religionkunst

10.  Hus: Mor, yrke og verdslig posisjon generelt

11.  Hus:  Venner, håp og ønsker.

      12. Hus: Sorg, frykt, usette farer og restriksjoner.

Astrologen

Astrologen tolker og regner ut horoskopet. Et horoskop i for eksempel en avis, er et generelt horoskop, og blir tolket fra et spesifikt tidspunkt for hvert tegn. Et personlig horoskop blir laget og tolket på samme måte som det generelle horoskopet, men blir tolket via tidspunkt og posisjon. Astrologen arbeider ved hjelp av tabeller med planet posisjonene og husposisjonene. Deretter regnes lokaltid om til stjernetid, og de ulike elementene i horoskopet skal tolkes og settes sammen i himmelkartet.

Astrologi i forbindelse med de forksjellige planetene

Solen

Solen symboliserer identitet, kraft og selvfølelse. Solen står for stjernetegnet Løven og 5 hus.

 

Månen

Månen symboliserer ubevisste reaksjoner på hverdagshendelser, vaner, stemninger og følelser.  Månen står i Krepsen tegn. Og er det 4 hus.

 

Merkur

Merkur symboliserer evne og behov for å lære, kommunisere og dine intellektuelle tanker. Merkur er tvillingene og jomfruens tegn, og står for 3 og 6 hus

                                                             Venus

Venus symboliserer evnen til å ta hensyn, kjærlighet, skjønnhet, kunst, tiltrekningskraft, harmoni og balanse. Venus står for tyren og vekten, og det 2 og 7 hus

Mars

Mars symboliserer handlings kraft, pågangsmot, kraft, energi, sinne, seksualkraften, kampvilje og impulsivitet. Mars står for væren og det 1 hus.

                                                                Jupiter

 

Jupiter symboliserer evnen til å utvide horisontene både fysisk og mentalt. Planeten symboliserer også filosofi, reiser, religion, håp og utdannelse.  Jupiter representerer Skytten og det 9 hus.

Saturn 

Saturn symboliserer grenser, struktur, målrettethet, ansvar, plikt og selvdisiplin. Saturn representerer steinbukken og det 10 hus.

 

Uranus 

Uranus symboliserer evne å sprenge grenser, frihet og å skape noe nytt. Uranus representerer Vannmannen og det 11 hus og det 8

 

Neptun

Neptun symboliserer drømmer, behov, kreativitet, musikk, bilder, flukt, sensitivitet og romantikk. Neptun representerer fiskene og det 12 hus.

Pluto 

Pluto symboliserer liv og død, makt, manipulasjon, kontroll og sterke følelser. Pluto representerer skorpionen hus.

                                             Kunsten

Under middelalderen og renessansen var astrologisk kunst svært utbredt blant palasser og kirker. I Italia satte spesielt astrologisk kunst sine spor. Gjennom middelalderen var kunstnerne spesielt opptatt av stjernetegnene, og gjennom renessansen var kunstnerne mer opptatt av planetene. I Frognerparken finnes et eksempel på kunst fra astrologien. Kunsten er en statue av dyrekretsen.

Linker:

http://www.astrolog.no/http://no.wikipedia.org/wiki/Astrologihttp://en.wikipedia.org/wiki/Astrologyhttp://www.astrologycom.com/houses.htmlhttp://es.wikipedia.org/wiki/Astrolog%C3%ADa

The Hubble Deep Field

universet vårt

Filosofiens perspektiv 

Helt siden tidenes morgen har menneskene fundert over finurlighetene ved verdensrommet. Det ligger i menneskets natur å være nysgjerrig og derav å ville forske og tilegne seg kunnskap om ting. Det store forunderlige verdensrommet har alltid vært en kilde til undring og filosofering, og gjennom tidene har det vært mange spennende teorier om hvordan universet egentlig henger sammen.

Den geosentriske teori mot den heliosentriske teori

Om man skal se på det filosofiske perspektivet ved universet, må vi gå litt tilbake i tid. Renessansen nådde sitt høydepunkt mellom 14- og 1500tallet. Denne epoken innebar en større vekt på individet, dets personlighet og viktighet. Fram til femtenhundretallet, altså midten av renessansen, var det greske ptolemeiske systemet grunnlaget for astronomien og universets opprinnelse. Ifølge dette systemet var jorda en kule som hang fritt i rommet. Den var sentrum i solsystemet og planeter og stjerner beveget seg rundt den i store sirkler. Dette synet kalles også det geosentriske synet.

For ethvert menneske er det selv det viktigste individet som finnes i verden, enkelt nok fordi man er seg selv nærmest. Bevisst eller ubevisst, man tenker på seg selv som det sentrum i sitt hjem, sin by, sitt land, i hele universet. Kan det geosentriske verdenssynet være et resultat av dette?

Kirken, forskerne og de filosofene som støttet dette synet var enige om at jordkloden var sentrumet i universet. Da Copernicus i 1543 la frem det heliosentriske synet, altså at jordkloden, som de andre planetene, gikk i bane om solen, mistet mennesket sin privilegerte plass i universet. Det var ikke lenger slik at alt dreide seg om oss, så å si.

Det fantes mange teorier om verdensrommet som støttet det geosentriske verdensbildet. En av disse fortalte at siden det er syv åpninger i et menneskes hode og syv planeter i solsystemet, må universet sentrere seg rundt mennesket. Men denne har mange svakheter, for eksempel at senere forskning viste at det er ni planeter, ikke sju. Den ble forkastet etter hvert som en ulogisk teori, antakeligvis etter at Copernikus og Kepler påviste det heliosentriske verdenssynet.

                                                                         

Mange forskere og filosofer som stridet mot kirkens teorier ble som regel drept eller bannlyst. Giordano Bruno (1548-1600) hevdet at verdensrommet er uendelig og at vårt solsystem kun er ett av mange – for dette sørget kirken for at han ble brent på bålet i år 1600. Galileo Galilei’s (1564-1642) forsvar for Copernikus’ heliosentriske verdensbilde førte til at kirken kastet ham i fengsel, 70 år gammel. Der døde han, åtte år senere.

Universale undringer

Universet bringer med seg en del filosofiske spørsmål som er ekstremt vanskelige å svare på, kanskje får vi aldri vite svaret. Jeg har hørt forskjellige teorier om hva som er utenfor verdensrommet. En sier at det ikke finnes noe utenfor universet, at det rett og slett er tomt der. Men forskning tilsier jo at universet utvider seg hele tiden. Hvordan kan verdensrommet utvide seg uten at det finnes noe utenfor? Mange har problemer med å akseptere dette og mener at verdensrommet er uendelig.

Hvorfor er universet sånn som det er? Noen mener det er utrettet for at menneskene skal ha et sted å være. Her kan man trekke en link til det geosentriske verdenssynet, hvor mennesket vil føle seg som sentrum i universet.

Filosofien om Guds ekstistens        

Er det mulig å bevise Guds eksistens? Dette spørsmålet har selvfølgelig alltid vært et omdiskutert tema blant filosofene. En teori kalt Det kosmologiske Gudsbeviset tar opp universets tilblivelse i forhold til Gud. Siden universet finnes, må det være noen som har skapt det. Den store svakheten her er at det fører til uendelig tilbakevending. Hvis kosmos er så fantastisk at man må ty til noe annet for å forklare dets eksistens, da må eksistensen av dette andre være enda mer fantastisk. Og om vi kommer på en forklaring for dette, må vi forklare den og så videre.

I boka Filosofi av Bryan Magee står det at filosofen Benedict Spinoza (1632-1677) sa: ”Av Descartes har vi lært at Gud eksisterer, og at han er et uendelig og fullkomment vesen. Men hvis Gud er uendelig, så kan han ikke ha grenser, for hvis han hadde det, ville han vært endelig. Følgelig finnes det ingenting Gud ikke er. Derfor kan det for eksempel ikke være sånn at Gud er noe, og verden er noe helt annet, for da hadde vi begrenset Guds eksistens. Dette betyr at Gud må ha den samme utstrekning som alt som eksisterer”.

 

KILDER 

http://no.wikipedia.org/wiki/Universet#Historikk.2C_universet http://www.filosofi.no/hvaer.htmlhttp://no.wikipedia.org/wiki/Galileo_Galileihttp://www.filosofi.no/renes.htmlhttp://www.nrk.no/kanal/nrk1/schrodingers_katt/1599736.html

Forskning

                                                                                                                                                  

 Altet 

Altet er et begrep for alt som fins, det er også en god beskrivelse for universet. Men hva er alt? I dag kan vi ikke bare forklare mye av det vi ser på stjernehimmelen, men også det vi ikke kan se med det nakne øyet. Forskning er observasjon, det var slikt det startet. Fra Aristoteles som så på stjernene 350 år før Kristus til Edwin Hubble i det fire etasjer høye Hooker-teleskopet på Mount Wilson observatoriet, som også observerte himmelen. På grunn av disse mennene som viet livet sitt til astronomi vet vi hvordan solsystemet fungerer, hva sola er laget av og hvordan universet ble skapt. Denne informasjonen er nå allemannsviten, men det har det ikke alltid vært. For bare 500 år siden var det geosentriske solsystemet den offisielle forklaringen på vår galakse, som går ut på at jordkloden er universets midtpunkt. Alle som mente noe annet ble sensurert og fengslet av den katolske kirke!

Astronomiens begynnelse 

I alle tider har nok mennesket vært opptatt av stjernehimmelen, og det har sikkert vært uttallige forskere før dem vi nå vet om. Dessverre er det vanskelig å finne slik informasjon datert før kristu fødsel. Men den astronomen som faktisk har overlevd er filosofen Aristoteles, som levde for 2300 år siden. På grunn av datidens astronomiske teknologi er Aristoteles’ store teorier i senere tid dessverre motbevist, men ikke før 1800 år etter hans død! Aristoteles var en smart mann og drev med nesten alt innen forskning, hans store svakhet derimot var at han ikke kunne se sammenhengen mellom matematikk og fysikk. Og det at han styrket sine teorier med dårlig argumentasjon og manglende observasjoner, som også da har noe med at han levde 300 år før Kristus, og kanskje ikke eide noen teleskop. Han mente at fysikk var forandrende objekter med sin egen virkelighet, og at matematikk var det motsatte, uforandrede objekter uten en virkelighet. Et eksempel på dette er at han utviklet en teori om at tunge ting faller raskere enn lette, som senere ble motbevist av Galileo Galilei. Av hans astronomiske verk skrev han ”Universets lover”, hvor han blant annet hevdet at Jorda var universets midtpunkt.

90 år etter Kristu fødsel var observasjonene av vårt solsystem kommet lenger, teoriene var fortsatt feil, men de var fortsatt kommet lenger. Den greske astronomen og matematikeren Claudius Ptolemaeus, i engelsk uttale kalt ”Ptolemey”, var forfatter av flere verk som senere ble viktige for islamsk og kristen vitenskap. De mest kjente er Almagest, Geography og Tetrabiblos. I Almagest hadde han laget en stjernekatalog som var sterkt bygget på Hipparchus tidligere stjerneobservasjoner. Claudius er kanskje mest kjent for ”det ptolemeiske system”, som er en formulering av den geosentriske modellen, jordas midtpunkt som Aristoteles hadde tanker om 400 år før.

                                                                                                                                                  

Sola er i midten!

Nicolaus Copernicus var en høyt utdannet mann, og var innblandet i det meste. Men det han blir husket som er astronomen som endret synet på universet og mennesket. Copernicus ble interessert i den heliosentriske teorien av solsystemet, hvor solen er midtpunkt, hans teori var bygget på av antikke dokumenter fra det gamle India før det 7. århundre før Kristus, den første seriøse modellen av det heliosentriske systemet ble laget av Aristarchus av Samos i det 3. århundre før Kristus. Copernicus formulerte den første moderne teorien om solsystemet med sola i senter. Han forskning ble samlet i et kompendium kalt på engelsk; ”the Copernican theory”. Teorien er delt opp i syv punkter, blant annet at senteret av universet ikke er jorda, jordas rotasjon og de andre planetenes bevegelser pågrunn av jordas rotasjon. Selve arbeidet er delt opp i 6 bøker. Men teorien var enkel, sola er i midten!

                                                                                                                                                

Eller er den?

Selv om sannheten om solsystemet var funnet, så betydde det ikke at den ble byttet ut med den eksisterende geosentriske modellen med en gang, dette er på tidlig 1500-tall og verden var en helt annen enn den er nå. Den katolske kirken med paven i spissen hadde sterk innflytelse på hva som kom ut i ”media”. Og siden den kristne troen nå var bygd opp rundt den geosentriske modellen, var det litt for lett å plutselig benekte den.

                                                                                                                                                                                      

Tycho Brahe, som var hans latinske navn, var en kjent dansk adelsmann som var både astrolog og astronom. Han var med på å bygge det tidlige forskningsinstituttet i Uraniborg, hvor han bygde enorme astronomiske instrumenter og hvor han senere brukte det meste av sin tid. Som astronom jobbet Tycho ved å kombinere de filosofiske tankene i det ptolemeiske systemet med det geometriske arbeidet i det copernicanske systemet. Resultatet ble hans egen modell av universet kalt; ”det tychoniske system”, men i ulikhet med det copernicanske mente Tycho at Jorden var universets sentrum.

I sin senere tid hadde Tycho, Johannes Kepler som sin assistent, mannen som senere skrev ”Lovene om planetarisk bevegelse”, og som faktisk var startfaktoren til Newtons gravitasjonslov. Johannes Kepler var mannen som virkelig introduserte astronomien med fysikken, noe som hadde fått Aristoteles til å riste på hodet. Kepler var en av de som ivrig støttet det heliosentriske systemet til Copernicus, og som var en viktig faktor for den moderne astronomien, dessverre ble han ikke tatt ordentlig som en seriøs astronom før i slutten av sin karriere.

Galileo Galilei, italiensk fysiker, filosof og astronom levde på slutten av 1600-tallet, samtidig som Tycho og Kepler. Galileo konstruerte teleskoper, og likte å observere planetenes form og bevegelser. Han oppdaget Jupiters 3 av 4 måner som går i bane rundt planeten, som på noen punkter støttet den geosentriske modellen av solsystemet. Men i 1610 så han at Jupiter gikk i bane rundt sola, Galileo ble en forfølger av heliosentrismen. Enda en teori av Aristoteles ble ødelagt av Galilei, teorien hans gikk ut på at månen hadde en perfekt sfære, men Galileo hadde derimot funnet fjell og kratere.

På denne tiden var konflikten mellom den geosentriske og heliosentriske modellen på sitt største. På den ene siden hadde du Tycho Brahe og den katolske kirke, på den andre hadde du Galileo og den copernicanske modellen. Galileo ga seg ikke med å forsvare sin egen teori, dermed ble han stilt for retten for kjetteri, og ble satt til husarrest på livstid i sin villa i Arcetri, Florence. Det heliosentriske systemet er senere blitt godtatt som den riktige modellen for vårt solsystem.

Universet blir større                                                                                                                          

Edwin Powell Hubble jobbet med astronomi på midten av 1900-tallet. Han fant en megastjerne i en galakse utenfor melkeveien, i tillegg fant han galaksen Andromeda. Disse viste seg å være enda lenger unna jordkloden en man hadde trodd før. Hubble satte sammen et system for galakser, han grupperte dem etter innhold, avstand, form, størrelse og lystyrke. Og han oppdaget at man kunne måle avstanden til et objekt ved hjelp av den elektromagnetiske bølgelengden på lyset. Fenomenet kalles ”redshift”, og er sammenhengen mellom bølgelengde og avstand. Redshift er når synlig lys blir forskjøvet mot den røde enden i det elektromagnetiske spekteret og frekvensen minskes. Ut ifra dette kan du regne ut avstanden til himmellegemet. En rødforsyvning (redshift) kan regnes ut ved å se på spekteret av et lys som kommer fra en enkel kilde. Hvis vi finner spesielle kjennetegn ved dette lyset, kan rødforsyvningen i prinsippet regnes ut. Dette kan vi gjøre ved å sammenlikne det observerte spekteret med et spekter vi kjenner fra før. Dermed vet vi frekvens og bølgelengde, og kan finne ut hvor langt unna dette objektet er. Er dette tilfelle kan vi bruke denne formelen:

                                 Og da har vi z(rødforsyvningen)

For relativt nærme galakser kan hastigheten(v) regnes ut ved hjel av galaksens rødforsyvning(z), ved å bruke formelen v = zc, hvor c er lysets hastighet.

Hubbles law er som følgende: v= HoD, v er hastigheten som følge av rødforsyvning, HO er Hubbles’ konstant, D er den riktige distansen lyset har dratt fra galaksen, som blir utgitt i megaparsecs: Mpc

Universet blir til

George Gamow var en ukrainsk kjemiker og astronom, han jobbet veldig mye med atomkjerner og spalting, men også med big bang teorien. I en rapport han skrev står det at helium og hydrogen utgjør 99 % av universet, og at disse stoffene godt kan forklares med reaksjonene som oppsto under det store smellet. Han diskuterte også styrken av kosmisk mikrobølge bakgrunnsstråling. Og at hvis det store smellet hadde hendt for milliarder av år siden, så ville strålingen fortsatt være å finne, og den ville gjøre universet 5 grader høyere enn det absolutte nullpunkt. Men Gamow fant ikke denne strålingen for å kunne begrunne teorien, mest på grunn av manglende interesse på denne fronten i forskningsmiljøet. Men i 1964 fant Arno Penzias og Robert Wilson denne bakgrunnstrålingen uten vilje. De fikk nobel prisen i fysikk for dette i 1978. Big bang teorien ble da godt begrunnet, og det viste seg at Gamow bare hadde bommet med 2,3 grader i sin hypotese.

                                                                          

Men hvordan ender det?

Som du sikkert har skjønt er forskningen innen astronomien og universet kommet veldig langt, men det betyr ikke at vi vet alt. Det er mye mellom himmel og jord som ikke kan bevises. En av disse tingene er hvordan universet vil ende, det finnes sikkert veldig mange meninger, men disse er de tre største hypotesene:

1. Alt av materiale i universet har en tiltrekningskraft, selv du som leser dette har en tiltrekningskraft, men den er så liten at du ikke merker det. Tiltrekningskraften til jorden er gravitasjonen, grunnen til at vi ikke merker all tiltrekningskraften rundt oss er at alt oppveier hverandre. Men utenfor universet er det ingen tiltrekningskraft. Lyspartiklene som ble sent ut for milliarder av år siden under det store smellet raser i dette øyeblikk vekk fra oss ut i intet, det eneste som holder dem igjen er alle partiklene i universets tiltrekningskraft. Denne kraften vil til slutt bli så sterk, at disse lyspartiklene vil stoppe og snu. Med enorm kraft vil dette lyset trekke universet sammen slik det var før det ble sendt vekk, og alt vil bli på størrelse med en liten ball. Et nytt smell vil skje, og et nytt univers vil bli dannet på nytt.
2. Den andre muligheten er at tiltrekningskraften vil være sterk nok til å stoppe lyspartiklene, med den vil ikke være sterk nok til å få dem til å snu. Dermed vil universet forbli like stort resten av evigheten.
3. Den tredje hypotesen går ut på at disse lyspartiklene ikke vil stoppes av tiltrekningskraften, og at universet vil bli så stort at det vil bli enorme avstander mellom hver partikkel.

Kilder:

 

Generelt om universet wikipedia: http://en.wikipedia.org/wiki/The_Universe

George gamow: http://en.wikipedia.org/wiki/George_Gamow#Big_bang_theory_work på spansk: http://www.astrocosmo.cl/biografi/b-g_gamow.htm Galileo http://en.wikipedia.org/wiki/Galileo_galilei Edwin hubble: http://en.wikipedia.org/wiki/Edwin_Hubble
Newton: http://en.wikipedia.org/wiki/Isaac_newton#Newton.27s_effect_on_religious_thought Kepler: http://en.wikipedia.org/wiki/Kepler#The_acceptance_of_Kepler.27s_astronomy Ptolomey: http://en.wikipedia.org/wiki/Ptolemaios#Astronomy Copernicus: http://en.wikipedia.org/wiki/Copernicus#Earlier_theories Tycho: http://en.wikipedia.org/wiki/Tycho_Brahe#Career:_observing_the_heavens Aristoteles: http://en.wikipedia.org/wiki/Aristoteles#Science

 

Vincent van gogh

Vincent van Gogh er født 30. mars 1853 og var en nederlandsk maler.

Van Gogh regnes som en av de største malerne. Denne erkjennelsen kom sent. Mens han levde ble det bare solgt ett maleri av ham.

Van Gogh produserte alle arbeider under en periode på kun ti år, før han ga seg over til sin sinnslidelse og begikk selvmord 29. juli 1890. Hans berømmelse vokste fort etter hans død.

Nesten alle av hans arbeider er i dag samlet i Van Gogh-museet i Amsterdam og Kröller-Müller-museet nær Otterloo.

  

Frans Wideberg

Frans Widerberg er en norsk maler og grafiker født i 1934. Han er å finne blant Norges samtidskunstnere. Widerberg bruker mest primærfarger, rødt, gult og blått. Han blander ikke fargene med hvitt eller svart, men bruker dem som regel helt rene og klare. Han eksperimenterer med fargenes egenkontrast og skaper dybde. Widerberg liker å plassere sine yndlingsmotiver hester og ryttere, innadvente nakne par og svevende ekstatiske figurer på kanten av både landskap og erfaring. Et bilde som “Befrierne” er karakteristisk. Det viser et blått landskap, nakent og øde med en like blå himmel over. Stjerner skinner og blir reflektert i bakken, og midt i landskapet går to lange figurer, en mann og en kvinne. En kan se disse personene som et symbol på Adam og Eva som blir kastet ut av paradiset. Bildet kan også sees i sammenheng med den økologiske katastrofen man fikk øynene opp for på 70-tallet.

Det ser ut som om Frank Widerberg har hatt universet i tankene sine når vi ser på disse bildene. I bakgrunnen på Forventing/rytter syntes vi å se en mørk stjernehimmel som strekker seg endeløst langt. Bildet gir uttrykk for en ensomhet. I bilde ”svever” ser vi et menneske i fritt fall, men det ser litt ut som om det er vektløst, som om det svever i en sfære uten tyngdekraft. Alle disse bildene viser mennesker på store, åpne plasser, og mange gir uttrykk for uendeligheten.

     

Konklusjon

Mennesket har til alle tider vært nysgjerrig på skapelsen og døden. Men kanskje det største spørsmålet i menneskelig historie er, universet, hvor kommer det fra? Hvor ender det? Dette ser vi igjennom kunst, forskning og kultur opp igjennom tidene, og tankene har vært mange. Teorier om skapelsen er satt og begrunnet, selv om vi ikke kan si det for sikkert at et stort smell skapte verden. På noen punkter er det enda uvisst hvordan det egentlig skjedde. Slutten derimot er enda uklarere, som jeg har vist i forskningseksjonen finnes det logiske hypoteser, men hva gjør det? Helt fra tidenes morgen er myter og påståtte forklaringer motbevist. Og selv om denne prosessen har gått fort, er det enda ting mellom himmel og jord som ikke kan forklares. Vi i gruppa har tatt for oss flere punkter innen temaet universet for å prøve å vise både et filosofisk og beviselig syn på fenomenet vi lever i, og hvordan de store spørsmålene har hatt en innvirkning på kunst og kultur for menneskeheten. Og vi har hatt det ordentlig ålreit! Håper bloggen vår falt i smak, peace!

 

Hilsen Maria D, Tonje, Anders og Oskar