universet vårt
Filosofiens perspektiv
Helt siden tidenes morgen har menneskene fundert over finurlighetene ved verdensrommet. Det ligger i menneskets natur å være nysgjerrig og derav å ville forske og tilegne seg kunnskap om ting. Det store forunderlige verdensrommet har alltid vært en kilde til undring og filosofering, og gjennom tidene har det vært mange spennende teorier om hvordan universet egentlig henger sammen.
Den geosentriske teori mot den heliosentriske teori
Om man skal se på det filosofiske perspektivet ved universet, må vi gå litt tilbake i tid. Renessansen nådde sitt høydepunkt mellom 14- og 1500tallet. Denne epoken innebar en større vekt på individet, dets personlighet og viktighet. Fram til femtenhundretallet, altså midten av renessansen, var det greske ptolemeiske systemet grunnlaget for astronomien og universets opprinnelse. Ifølge dette systemet var jorda en kule som hang fritt i rommet. Den var sentrum i solsystemet og planeter og stjerner beveget seg rundt den i store sirkler. Dette synet kalles også det geosentriske synet.
For ethvert menneske er det selv det viktigste individet som finnes i verden, enkelt nok fordi man er seg selv nærmest. Bevisst eller ubevisst, man tenker på seg selv som det sentrum i sitt hjem, sin by, sitt land, i hele universet. Kan det geosentriske verdenssynet være et resultat av dette?
Kirken, forskerne og de filosofene som støttet dette synet var enige om at jordkloden var sentrumet i universet. Da Copernicus i 1543 la frem det heliosentriske synet, altså at jordkloden, som de andre planetene, gikk i bane om solen, mistet mennesket sin privilegerte plass i universet. Det var ikke lenger slik at alt dreide seg om oss, så å si.
Det fantes mange teorier om verdensrommet som støttet det geosentriske verdensbildet. En av disse fortalte at siden det er syv åpninger i et menneskes hode og syv planeter i solsystemet, må universet sentrere seg rundt mennesket. Men denne har mange svakheter, for eksempel at senere forskning viste at det er ni planeter, ikke sju. Den ble forkastet etter hvert som en ulogisk teori, antakeligvis etter at Copernikus og Kepler påviste det heliosentriske verdenssynet.
Mange forskere og filosofer som stridet mot kirkens teorier ble som regel drept eller bannlyst. Giordano Bruno (1548-1600) hevdet at verdensrommet er uendelig og at vårt solsystem kun er ett av mange – for dette sørget kirken for at han ble brent på bålet i år 1600. Galileo Galilei’s (1564-1642) forsvar for Copernikus’ heliosentriske verdensbilde førte til at kirken kastet ham i fengsel, 70 år gammel. Der døde han, åtte år senere.
Universale undringer
Universet bringer med seg en del filosofiske spørsmål som er ekstremt vanskelige å svare på, kanskje får vi aldri vite svaret. Jeg har hørt forskjellige teorier om hva som er utenfor verdensrommet. En sier at det ikke finnes noe utenfor universet, at det rett og slett er tomt der. Men forskning tilsier jo at universet utvider seg hele tiden. Hvordan kan verdensrommet utvide seg uten at det finnes noe utenfor? Mange har problemer med å akseptere dette og mener at verdensrommet er uendelig.
Hvorfor er universet sånn som det er? Noen mener det er utrettet for at menneskene skal ha et sted å være. Her kan man trekke en link til det geosentriske verdenssynet, hvor mennesket vil føle seg som sentrum i universet.
Filosofien om Guds ekstistens
Er det mulig å bevise Guds eksistens? Dette spørsmålet har selvfølgelig alltid vært et omdiskutert tema blant filosofene. En teori kalt Det kosmologiske Gudsbeviset tar opp universets tilblivelse i forhold til Gud. Siden universet finnes, må det være noen som har skapt det. Den store svakheten her er at det fører til uendelig tilbakevending. Hvis kosmos er så fantastisk at man må ty til noe annet for å forklare dets eksistens, da må eksistensen av dette andre være enda mer fantastisk. Og om vi kommer på en forklaring for dette, må vi forklare den og så videre.
I boka Filosofi av Bryan Magee står det at filosofen Benedict Spinoza (1632-1677) sa: ”Av Descartes har vi lært at Gud eksisterer, og at han er et uendelig og fullkomment vesen. Men hvis Gud er uendelig, så kan han ikke ha grenser, for hvis han hadde det, ville han vært endelig. Følgelig finnes det ingenting Gud ikke er. Derfor kan det for eksempel ikke være sånn at Gud er noe, og verden er noe helt annet, for da hadde vi begrenset Guds eksistens. Dette betyr at Gud må ha den samme utstrekning som alt som eksisterer”.
KILDER
http://no.wikipedia.org/wiki/Universet#Historikk.2C_universet http://www.filosofi.no/hvaer.htmlhttp://no.wikipedia.org/wiki/Galileo_Galileihttp://www.filosofi.no/renes.htmlhttp://www.nrk.no/kanal/nrk1/schrodingers_katt/1599736.html
